4.4.1

1. Spørsmålet om et eventuelt erstatningsansvar for Arne, må drøftes i forhold til skades- erstatningsloven § 1-1. Arne får ansvar hvis han har opptrådt uaktsomt. Til tross for hans unge alder (14 år), må vi kunne konstatere at det er uaktsomt å sparke fotball og bruke mellomrommet mellom to vinduer som mål.
   Arne kan unngå ansvar hvis hans økonomiske evne eller eventuelle forsikringsmuligheter, tilsier at det er urimelig å pålegge ham ansvar. Domstolene har hatt en tendens til å pålegge ansvar når ungdom i denne alderen begår forsettlig, grovt skadeverk med store økonomiske konsekvenser. Likevel tror jeg grensen for det tillatte er overskredet i dette tilfellet.
   Konklusjon: Arne får erstatningsansvar.
2. Spørsmålet om Arnes foreldre kan få erstatningsansvar, må vurderes i forhold til skades- erstatningsloven § 1-2 nr. 2. Har vi først konstatert at Arne var uaktsom, er foreldrenes objektive ansvar på det rene. Arnes foreldre får ansvar med inntil kr 5 000.
   Konklusjon: Arnes foreldre får erstatningsansvar.
3. Spørsmålet om Katrine kan få erstatningsansvar, må vurderes i forhold til skadeserstatningsloven § 1-1. Katrine får neppe ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1. Hun var bare 8 år. Rettspraksis og forarbeider tyder på at så unge mennesker bare kan få erstatningsansvar i helt ekstraordinære tilfeller.
   Konklusjon: Katrine får ikke erstatningsansvar.
4. Spørsmålet om Katrines foreldre kan få erstatningsansvar, må vurderes i forhold til skades- erstatningsloven § 1-2 nr. 2. Har vi først konstatert at Katrine ikke handlet uaktsomt, får heller ikke foreldrene hennes objektive ansvar.
   Konklusjon: Katrines foreldre får ikke erstatningsansvar.
   

4.4.2

Erstatningstvisten reiser spørsmålet om Bjørn (17 år), og/eller foreldrene hans kan bli ansvarlig for det tapet bileierne er påført.

Bjørn Busks ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1
Et eventuelt erstatningsansvar for Bjørn Busk er å finne i skadeserstatningsloven § 1-1. Vilkåret er at skaden er begått forsettlig eller uaktsomt, og at det er rimelig å pålegge Bjørn ansvar.

Det er på det rene at skaden ble begått forsettlig. Bjørn var 17 år og hadde full forståelse av hva han gjorde. Skyldkravet i skadeserstatningsloven § 1-1 er dermed oppfylt.

Erstatningsansvaret må også være rimelig. Etter § 1-1 skal det blant annet legges vekt på alder, utvikling, utvist atferd og økonomisk evne. Bjørn er 17 år og langt unna de aldersgrupper der rettspraksis har vært meget restriktiv i å ilegge barn ansvar. Alderen taler for at Bjørn Busk bør få ansvar. Graden av skyld (forsett) taler også for at det er rimelig med ansvar.

Konklusjon: Bjørn får erstatningsansvar.

Farens ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 – skyldansvar
Det første rettsspørsmålet er om faren kan få ansvar etter skyldregelen i skadeerstatningsloven § 1-2 nr. 1. Faren kan få ansvar hvis han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller ikke har gjort det som er rimelig å kreve av ham for å unngå skadeforvoldelse.

Det er umulig å føre tilsyn med alt en 17-åring foretar seg. Tilsynsvilkåret er først og fremst beregnet for tilfeller der mindre barn gjør skade mens foreldrene befinner seg i umiddelbar nærhet uten å gripe inn for å hindre skade.

Noen vil kanskje bebreide faren for ikke å ha gjort mer når han oppdaget sprayboksen, særlig sett i lys av hva guttene hadde gjort før. Men lovens forarbeider og rettspraksis tyder på at det skal svært mye til for å pålegge foreldre et skyldansvar. Jeg tror ikke det er rimelig å kreve mer av faren enn det han har gjort. Derfor er min konklusjon så langt at det ikke er grunnlag for å holde faren ansvarlig på skyldgrunnlag.

Konklusjon: Bjørns far får ikke erstatningsansvar etter § 1-2 nr. 1.

Farens ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 – objektivt ansvar
Vilkårene for ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2, er at den mindreårige handlet forsettlig eller uaktsomt, og at han bor sammen med foreldre som har omsorgen for ham. Alle disse vilkårene er oppfylt. Det er derfor klart at faren får objektivt ansvar etter denne regelen. Ansvaret etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 er begrenset til kr 5 000 for hver enkelt skadevolding. Spørsmålet er derfor hva som skal regnes som én skadevolding. Har vi med én eller tre skadevoldinger å gjøre?

Lovens forarbeider nevner flere steder at det objektive foreldreansvaret ikke er ment å kunne bli et omfattende ansvar. Det nevnes blant annet et eksempel med ungdommer på innbruddsraid der ung- dommene i løpet av en weekend bryter seg inn i et større antall hytter. Det skal regnes som én skadevoldelse, selv om det ble begått innbrudd i mange hytter. Sett i lys av forarbeidene er det klart at hærverket på de tre bilene skal regnes som én skadevolding. Faren får derfor et samlet ansvar på kr 5000.

Konklusjon: Bjørns far får erstatningsansvar etter § 1-2 nr. 2.

Bjørn og faren får solidarisk erstatningsansvar etter § 5-3 nr. 1. Siden hver av dem kan holdes helt eller delvis ansvarlig for skaden, svarer de en for begge, og begge for en. De tre bileierne kan derfor kreve penger fra både Bjørn og hans far.

4.4.3

Læreren har løsningsforslag